Igår var en herlig dag, til&begynne med jaffal.
Våkna rundt halv ett, og sendte mld til Pia om vi skulle på nautilus, så i badeland. Vi hadde avtalt dt dagen før, men håpte at hu kom til å si at vi kunne droppe det.. Følte meg ganske død egentlig, for hadde jobba åtte timer på fredan(nattåpent). Men neida, ble nok nautarn&badeland gitt. Var utrolig deilig egentlig + at det er stjernehimmel i saunaen <3 Kinda' romantic!
Etter de mange timene med sporty-aktivitet, var det på tide å dra hjem å se ferdig håndballkampen og Blåfjell, før det bar bort til Ida for å fixe oss til Andreas birthdaypartey. Ble nok litt forsinka, men tok en time før pizzaen kom(!) så da ble det jo bare kortere tid for oss å vente ;]
Bursdagen(vorset)var koseligt, og etter det bar det avgårde til byen. Endte opp på Fregatten der enrekke andre kjentfolk hadde samlet seg. Der har de faktisk ¨danse¨stang tilogmeg. Gøygøygøy..
Men så var det noen som hadde fått i seg vel formye(ikke jeg nei!), så snill som jeg er, så skulle jeg følge han hjem. Da vi kom ved Myrablomst skulle han absolutt spy&sove litt, så han la seg ned på isen. Det var umulig å få kontakt med han, så jeg satte meg ned på isen og ringte til Ida&Alexa og snakka litt med de, før ei dame som hadde sett oss, kom løpende ut og ringte sykebilen. To andre fyrer, som liksom skulle hjelpe til, insisterte på at sykebilen ikke måtte komme, for da havna han visst på glattcelle sa de(ja, særlig). Det trodde jo jeg selvfølgelig på, så ble litt fra meg, men dama sa det bare var noe tull. Jeg ble med til sykehuset, så satt frammi og slo av en prat med ambulanse-sjåføren. Utrolig trivelig kar om jeg får si det selv. Så interessert som jeg er, spurte jeg litt om hvordan miljøet i byen var, og om det var travelt i helgene åslikt. Det var visst ikke så innmari gæli.
Da vi kom fram på akutten følte jeg nesten at jeg var en statist i Grey's. Det sto folk klare til å ta imot, og jeg måtte dra bort til luka, for å forklare hva&hvem det gjaldt. Så dro jeg inn til rommet hvor han lå, fortsatt like rolig. Han var ganske kald, så de sourte hvor lenge han hadde ligget der. ¨hmm, kanskje et kvarter¨ sa jeg. Merkelig sa de. ¨Ehm, okej kanskje halvtime/trekvarter daa¨. Jeg er jo ikke sånn innmari opptatt av tid, hadde ikke mobil/klokke, så hadde jo egentlig ikke peiling.. De ga han litt sprøyter og sånn varmveske ågrejer, så det gikk bra GUDSKJELOV.
Så peeps; Gedde å drikk dere til sans&samling! (bare et lite råd)
